Å tiltrekke seg oppmerksomhet og sette dagsorden
I 2023 var Cristiano Ronaldo, Lionel Messi, Selena Gomez og Kylie Jenner Instagrams fire mest fulgte kontoer [1]. På twitter var det Elon Musk, Barack Obama, Justin Bieber, og Cristiano Ronaldo (igjen) (2), som var topp fire. Bortsett fra Obama, så var ingen av disse individene valgt til offentlige verv. Hvor mye tillitt hadde du hatt i å la disse menneskene bestemme hva som er viktigst for oss som samfunn? Burde de ha makten til å sette dagsordenen og å forme vår felles oppmerksomhet, eller til å bestemme hva vi som samfunn vier oppmerksomhet til?
Foto av George Pagan III på Unsplash
Mengden oppmerksomhet en person får øker hennes mulighet til å påvirke hva andre er oppmerksomme på [3]. Slik har de muligheten til å påvirke den offentlige agendaen, og hva vi som felleskap følger med på. Hvis Cristiano Ronaldo poster noe om klimaendringer på Instagram vil 607 millioner av hans følgere se det (1). Ettersom hva vi er oppmerksomme på former hva vi tror og tenker, er enkeltpersoner som får mye oppmerksomhet i stand til å forme hva andre tror og tenker. Dette gir dem mye makt [3, i].
Dette står i konflikt med et av demokratiets mest grunnleggende prinsipper: at alle har like mye å si i politiske anliggende [ 4, ii] . Hvis vi tar dette prinsippet på alvor, så burde ikke det Ronaldo sier ha mer betydning enn hva du eller jeg sier. Men når mennesker som Ronaldo har mer påvirkningskraft over hva andre er oppmerksomme på, (og dermed oppfatningene eller meningene andre danner) enn andre, ender deres ytringer opp med å bety mer [3].
En annen bekymring er at mengden oppmerksomhet man får, og makten man har til å påvirke folkeopinionen, ikke nødvendigvis sammenfaller med hvor mye ekspertise man har [3]. Hva skjer når disse menneskene uttaler seg om problemstillinger med store samfunnsmessige konsekvenser, som vaksinasjon, klimaendringer eller global rettferdighet? De fleste kjendiser, for å ta ett eksempel, er ikke eksperter på vaksinasjon. Ifølge én studie, så hadde likevel vaksinasjonskritiske ytringer fra kjendiser en innflytelse på meningene til enkeltindivider under koranapandemien [8].
Vi kan derfor slutte at det er noe problematisk når individer som har makt til å påvirke opinionen, slik som de som får mye oppmerksomhet, men mangler riktig kompetanse, utrykker sine synspunkter på store samfunnsspørsmål. Sett i lys av dette kan man mene at kjendiser har et spesielt ansvar til å ikke spre desinformasjon, eller undergrave tillitten til etablerte kilder [9]. Men vi kan også tenke oss at det er noe problematisk med kjendiser som utrykker sine synspunkt i seg selv, selv om de mener “det rette”. Det som er viktig ikke om kjendiser er for eller imot vaksinasjon, om de er klimaskeptikere eller ikke, eller for eller mot krigen i Ukraina. Snarere at det som betyr noe er om de har den relevante kunnskapen for å uttale seg om temaet.
Når det er sagt, så er det mange mennesker som er eksperter, men som ikke får noe oppmerksomhet, eller ikke så mye oppmerksomhet som de burde hatt. Kvinner og minoriteter er ofte oversett som autoriteter på områder hvor de faktisk har ekspertise. Det har blitt hevdet av noen filosofer at det å overse ekspertisen til mennesker som burde vært anerkjent er en spesiell form for urett eller urettferdighet kalt «epistemisk urett» eller «epistemisk urettferdighet» [10]. «epistemisk” er et begrep som beskriver, eller er relatert til kunnskap og det å vite [11]. Epistemisk urett er å begå urett mot individer i sin egenskap å ha kunnskap. Det hindrer individer i å skaffe seg kunnskap, eller i å være en kilde til kunnskap for andre. Ifølge noen filosofer kan en ujevn fordeling av oppmerksomhet bidra til epistemisk urett [12]. Ved å gi oppmerksomhet til noen individer og ikke andre så styrker og svekker man henholdsvis deres mulighet til å bidra til samfunnets kunnskap.
Gjelder denne diskusjonen også for politikere? Politikere lever av, og får mye oppmerksomhet i media. Samtidig mangler de ofte også ekspertise på temaene de tar opp [13]. Er det også problematisk om statsministeren er åpent vaksinemotstander? På den ene siden så kan vi tenke at det er noe problematisk ved hvor mye innflytelse politikere har på den offentlige oppmerksomheten (og dermed meningene offentligheten har), når det gjelder temaer hvor de selv ikke er eksperter. På den andre siden så er de valgte representanter, og dermed er deres evne til å styre vår felles oppmerksomhet mer legitim enn kjendiser - så lenge hva de gir oppmerksomhet til er nyttig for folket de har blitt valgt som representanter for.
Refleksjonsoppgaver
-
Synes du det er noe problematisk ved kjendiser som ikke er eksperter, men utrykker sin vaksineskepsis offentlig? Ville du tenkt annerledes om de støttet vaksinasjon? Kort sagt; betyr innholdet i ytringen noe, eller kun hvilken kompetanse man selv har?
-
Har kjendiser plikt til å uttale seg om politiske saker? Hvilke problematiske sider kan dette ha? Synes du at kjendiser burde kunne snakke om alle politiske temaer de ønsker?
-
Det er mange eksperter som ikke får mye oppmerksomhet, og derfor har lite påvirkning på samfunnets agenda. Er dette problematisk? Fortjener slike eksperter å mer oppmerksomhet enn de får? Burde deres stemmer tillegges mer vekt enn de som ikke er eksperter? Hvis så, er det inkompatibelt med demokrati?
-
Er det andre kriterium enn ekspertise som gjør at noen fortjener mer oppmerksomhet enn de får? En av det viktigste oppgavene av demokratisk drøfting og deliberasjon er vel at alle får sagt sitt, og at alle blir hørt, ikke bare de som er eksperter eller får mye oppmerksomhet?
Journalisme, oppmerksomhet og demokrati
Overskrifter og forsidenyheter fanger oppmerksomheten til leseren, og putter noen saker i oppmerksomhetens senter. Man kan tenke at en av de viktigste oppgavene for journalistikken i et demokrati er å gi viktig informasjon til folket på en forståelig måte, og å sette søkelyset på viktige saker [14]. Derfor er ofte journalistikken, eller media generelt, ofte referert til som den fjerde statsmakt for å illustrere den viktige jobben den gjør i formingen av politiske saker [15].
Foto av Mr Cup / Fabien Barral på Unsplash
Men hvor effektiv er journalistikken i å nå dette målet? Fremhever media alltid de sakene med størst nyhetsverdi?
En ting som er viktig å ha med seg er at media også eksisterer innenfor rammene til oppmerksomhetsøkonomien. Mange nyhetsprodusenter er avhengige av reklame for inntekt [16]. Dette avhenger igjen av et publikum. Selv statlig finansierte medier er avhengige av et publikum for å legitimere deres betydning, og dermed videre økonomisk støtte. Nyhetsprodusenter har dermed et insentiv for å tiltrekke seg publikums oppmerksomhet.
Men, det er ofte en spenning mellom hva vi anser som faktisk nyhetsverdig, og hva som er på nyhetene fordi det tiltrekker seg oppmerksomheten til publikum. Disse tingene sammenfaller ikke alltid. I juni 2023 hadde f.eks. mange medier konstant dekning av Titan-ubåten som forsvant på vei ned til å utforske vraket av Titanic. Om bord i ubåten var 5 rike passasjerer som betalte $250 000 (ca. 2,7 millioner NOK) for billettene sine [17]. Før passasjerenes skjebne ble kjent var hele verden fanget av historien om den savnede ubåten. Det det ble brukt omtrent 1.2 millioner dollar (ca. 13 millioner NOK) på søk og redningsforsøk [18]. En uke tidligere hadde en båt med rund 750 migranter («Adriana») i stillhet kantret utenfor kysten av hellas, noe som tok livet av 650 av passasjerene [19]. Ingen redningsforsøk ble satt i gang [20], og nyhetsdekningen blekner ved siden av den for Titan.
Det er ingen tvil om at historien om Titan har oppmerksomhets-gripende kvaliteter. Hvem kan motstå en historie om fem billionærer forsvunnet under et oppdrag for å utforske verdens mest kjente skipsvrak? Men vi kan spørre oss om Titan-ubåten burde være det som fikk vår felles oppmerksomhet.
Oppmerksomhet er en knapp ressurs som må fordeles
Vi har snakket om hvordan oppmerksomhet er en knapp ressurs for brukeren. Man kan rett og slett ikke være oppmerksom på alt på en gang. Når man er oppmerksom på noe, så er det andre ting som forsvinner ut av vår oppmerksomhet. Vi har sett at når du er oppmerksom på brannalarmen som går av på cafeen der du jobber, så blir oppmerksomheten din tatt vekk fra boken du leser. Og når vi gir oppmerksomhet til passasjerene på Titan så tar det oppmerksomhet bort fra de på Adriana.
Dette fører oss til et sentralt spørsmål: Hva burde vi være oppmerksomme på? Er det galt å være oppmerksom på ofrene fra ubåtkatastrofen og ikke de fra Adriana?
Et mulig svar er at for å handle på en sak (i dette tilfelle, arrangere redningsforsøk) så trenger man først å være oppmerksom på saken. Ved å ikke være oppmerksomme på situasjonen til de på Adriana, så forsvant alt håp om redning. (Det viser seg også at i motsetningene til passasjerene på Titan, kunne man ha hjulpet de ombord på Adriana [20]). Vi kan dermed ta en konsekvensialistisk posisjon og si at vi burde være oppmerksomme på hva enn som gir best mulige utfall. Hvis det å gi oppmerksomhet til Adriana gjør det mulig å redde flere liv, så burde vi vært oppmerksomme på Adriana og ikke Titan.
Men hva om det ikke var mulig å redde noen av fartøyene? Man kunne argumentere at man fortsatt har en plikt til å bevitne lidelsen til individer [21]. Det vil si at det å anerkjenne en tragedie og tapet av liv kan være en måte å vise respekt på. Ved å ikke gi oppmerksomhet til det så lever vi ikke opp til denne forpliktelsen. Problemet her er at hvis det ikke er mulig å være oppmerksom på alt som skjer, så vil det være situasjoner hvor vi vil mislykkes i vise slik respekt ved å bevitne hendelser.
En annen mulighet er å si at oppmerksomhet er en knapp ressurs som skal bli fordelt på rettferdig vis. Vi kan da si at å fordele oppmerksomhets basert på hva som er mest oppmerksomhets-gripende og oppsiktsvekkende ikke er rettferdig.
John Rawls introduserte en måte å forstå rettferdighet i samfunnet. Han foreslo at vi tok et tenkt standpunkt som han kalte uvitenhetens slør. Bak uvitenhetens slør ville man ikke kjenne sin egen plass I samfunnet eller hvem man var [22]. Denne tenkte posisjonen var for å forhindre at individer skulle velge prinsipper som skulle gi dem selv privilegium og fordeler [22, 23]. Bak uvitenhetens slør så kjente man ikke sitt eget kjønn, etnisitet, nasjonalitet eller økonomiske bakgrunn. Så fikk man oppgaven å skape et nytt samfunn, og velge de grunnleggende reglene som skulle fordele rikdom, makt, muligheter og andre goder. Rawls trodde at de prinsippene man kom frem til fra bak uvitenhetens slør ville være rettferdige.
Rawls tenkte at personer bak uvitenhetenes slør ville velge et samfunn som fordelte resursene ganske likt, og at alle forskjeller ville bli distribuert på en måte som gagnet de dårligst stilte [24, s.42-43]. Rawls var først og fremst opptatt av forskjeller i inntekt [22, s.61], men vi kan ta inspirasjon fra hans teori og si at vi også burde fordele vår oppmerksomhet på en måte som er til gode for de dårligst stilte. Da skulle fordelingen av oppmerksomheten ha vært til gode for de 750 migrantene på Adriana og ikke de fem milliardærene på Titan.
Refleksjonsoppgaver
-
Er du enig at det er en forskjell mellom oppmerksomhetsgripende og oppmerksomhetsverdige nyheter? Prøv å komme på eksempler på historier som har vært spesielt oppmerksomhetsgripende, men ikke nødvendigvis så oppmerksomhtesverdige.
-
Borgere er ofte oppfordret til å lese eller se nyheter. Noen mener at vi har en plikt til å gjøre så. Er du enig? Hva om nyhetene gir oss mer oppmerksomhetsgripende enn oppmerksomhetsverdig innhold? Påvirker det forpliktelsene vi kan ha?
-
Tror du det er noe moralsk galt med å gi så mye oppmerksomhet til ofrene på Titan kontra de på Adriana? Hvis tilfelle, hva er problemet?
-
Tror du oppmerksomhet kan bli sett på som en knapp ressurs? På hvilke måter er oppmerksomhet annerledes enn andre ressurser, som inntekt? Hvordan tenker du at vi som samfunn burde avgjøre hvordan oppmerksomhet skal bli fordelt?
Referanser
[1] Wikipedia contributors. (2023, October 24). List of most-followed Instagram accounts. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 13:09, October 27, 2023, from https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=List_of_most-followed_Instagram_accounts&oldid=1181698931
[2] Wikipedia contributors. (2023, October 25). List of most-followed Twitter accounts. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 13:10, October 27, 2023, from https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=List_of_most-followed_Twitter_accounts&oldid=1181845934
[3] Archer, A., Cawston, A., Matheson, B., & Geuskens, M. (2020). Celebrity, democracy, and epistemic power. Perspectives on Politics, 18(1), 27-42.
[4] Buchanan A. (2002). Political legitimacy and democracy. Ethics, 112, 689–719. https://doi.org/10.1086/340313
[5] Kolodny, N. (2014). Rule over none I: what justifies democracy? Philosophy and Public Affairs, 42, 195–229. https://doi.org/10.1111/papa.12035
[6] Anderson E. (2009). Democracy: Instrumental vs. non-instrumental value. In: Christiano T, Christman J (eds) Contemporary debates in political philosophy. Blackwell, London, pp 213–227.
[7] Kapelner, Z. (2023). What does it mean to have an equal say?. Ethical Theory and Moral Practice, 1-15.
[8] White, B. M., Melton, C., Zareie, P., Davis, R. L., Bednarczyk, R. A., & Shaban-Nejad, A. (2023). Exploring celebrity influence on public attitude towards the COVID-19 pandemic: social media shared sentiment analysis. BMJ Health & Care Informatics, 30(1).
[9] Archer, A., Alfano, M., & Dennis, M. (2022). On the uses and abuses of celebrity epistemic power. Social Epistemology, 1-15.
[10] Fricker, M. (2019). Testimonial injustice. Contemporary Epistemology: An Anthology, 149-163.
[11] Smith, L., & Archer, A. (2020). Epistemic injustice and the attention economy. Ethical Theory and Moral Practice, 23(5), 777-795.
[12] Wiktionary contributors. epistemic. (2023, August 31). Wiktionary. Retrieved 11:05, December 14, 2023 from https://en.wiktionary.org/w/index.php?title=epistemic&oldid=75887717.
[13] Jones, B. D., & Baumgartner, F. R. (2005). The politics of attention: How government prioritizes problems. University of Chicago Press.
[14] Siegel, S. (2022). Salience principles for democracy. In S. Archer, (ed.), Salience: A philosophical inquiry, (pp.235-266). Routledge.
[15] Wikipedia contributors. (2023, October 17). Fourth Estate. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 10:10, October 29, 2023, from https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Fourth_Estate&oldid=1180564696
[16] Wu, T. (2017). The attention merchants: The epic scramble to get inside our heads. Vintage.
[17] Chung, C. (2023, June 20). Extreme travel rescue operations are vast in scale and cost. Who foots the bill Is murky. The New York Times. https://www.nytimes.com/2023/06/22/us/titanic-submersible-search-rescue-costs.html#:~:text=The%20passengers%20aboard%20the%20submersible,of%20diving%20to%20the%20Titanic
[18] Horton, A. and Lamonthe, D. (2023, June 23). What the Titan seach should cost—and who will pay for it. The Washington Post. https://www.washingtonpost.com/national-security/2023/06/23/titan-search-cost/
[19] Wikipedia contributors. (2023, October 19). 2023 Messenia migrant boat disaster. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 14:47, October 27, 2023, from https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=2023_Messenia_migrant_boat_disaster&oldid=1180886023
[20] Matina Stevis-Gridneff, M. and Shounali, K. (2023 July 1). Everyone knew the migrant ship was doomed. No one helped. The New York Times. https://www.nytimes.com/2023/07/01/world/europe/greece-migrant-ship.html#:~:text=Rather%20than%20send%20a%20navy,not%20want%20to%20be%20rescued
[21] Ben-Pazi, H. (2015). Ethical dwelling and the glory of bearing witness. Levinas Studies, 10, 221-248.
[22] Rawls, J. (1971). A theory of justice. Harvard University Press.
[23] Wenar, L. (2021). "John Rawls.” In E. N. Zalta & U. Nodelmen (eds.), The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2021 Edition) https://plato.stanford.edu/archives/sum2021/entries/rawls/
[24] Rawls, J. (2001). Justice as fairness: A restatement. Harvard University Press.
Sluttnoter
[i] Archer et. al. (2020) [3] refererer til denne typen makt, til både å påvirke hva andre tenker og tror og å gi eller frata andre makten til å gjøre det samme, som «epistemisk makt».
[ii] For en drøfting av nøyaktig hva det betyr å ha like mye å si i politiske avgjørelser, se Kapelner(2023) [7].
[iii] Vi krediterer Anna Harford for dette spørsmålet angående plikter vi har til å se nyhetene.